Ayen akk yeḥwaǧ uɣerbaz-ik tasnigdazrunt, tamhalt d tess-baɣurt — deg yiwet n tɣerɣert yeqqnen, i ibḍan yiwen n uɣbalu n yisefka, war asenɣed.
Armus, barkud, aqbal/agway, d uḍfar n teɣbalut
Asekles n yimuḍan, asuter n yikatayen, d ubeddel n yisuturen
Asekcem, Reflex/Delta, azalen iweɛren, d uqbal
Tirebbiyin, tid-yefrun, taḥulfa, d Antibiogram
Ismilen n idammen, amṣada, d uḥraz n tayunin n idammen
Levey-Jennings d Westgard d tfelwiyin n temhelt
Tafelwit tudert d yigiten ifazen
Aɛeddi aɣezfan s tagiwt d tezwert
HL7/ASTM sin yiswiren d uɛassi
Ibalagen, tizmilin n usemres, d isuturen n usaɣ
Send-out ɣer yiɣerbazen imzuraf
KPIs, asegzi n TAT, d ineqqisen isuḍaf
Isuturen, imtawaten, d ufturi aliktruni
Igmaḍ iɣelsanen s web d usnas
Amtawi alemmas d yiɣbula n yisefka yemzerwalen
Timezliwin, tuzzya, d uḍfar n yimsaɣen
Ineqqisen yettwasemrasen RTL/LTR s QR
Timlillay tiɣezfanin d usenqed aɣezfan
Iferdisen usligen i yessemgaraden alabu-inek.
Yiwet tallunt: talɣut, aɣilif asnajan, tidyanin, tadrimt d umezruy.
Tijṛutin n tezmart d tigawin n useggem, yewjden i usenqed.
Aheggi n tfaturin tiliktṛuniyin seg ufaturi: ETA (Maṣer) yella; ZATCA (Ssaɛudiyya) deg uɣawas.
Aqbal awurman, iwenniten war timagit, asefru d tifawt n wayen ixuṣṣen.
Ɛreḍ akk imeskaren deg lqem-ik n ujerreb baṭel.
Bdu baṭel ←Fren anwa iغgrumen n inekcam i izemren ad isseqdec CLARUS®. Inekcam ilaqen s tidet ttḥebbiren yal tikkelt acku tanfa ur tezmir ara ad texdem mebla nutni. Tzemreḍ ad tbeddleḍ ifranen-agi melmi i tebɣiḍ.
Ilaqen i wakken ad texdem tnafa — tiɣimit-nnek, anekcum, d ttḥaca n tɣellist (CSRF). Wigi ur zmiren ara ad ttwasensen.
Ttḥebbiren ifranen am tutlayt d tedrimt n uskan i wakken usmel ad yexdem akken i s-tebɣiḍ yal tikkelt i tkecmeḍ.
Ttɛawanen-aɣ ad nefhem, s wammud, amek ittwaseqdac usmel i wakken a t-nessali. Ḥerzen tabaḍnit u ur ttwaseqdacen ara i udellel.